Velkommen til en av de mest fundamentale, og til tider frustrerende, delene av fransk grammatikk: preposisjoner. For en nordmann som lærer fransk, kan små ord som à
, de
og en
virke som en uendelig hodepine. Hvorfor sier man «je vais à Paris», men «je vais en France»? Hva er forskjellen på «une tasse de café» og «une tasse à café»? Disse små ordene er limet som holder setningene sammen, og å mestre dem er et gigantisk skritt på veien mot å snakke flytende og naturlig fransk.
Å forstå preposisjoner handler ikke om å pugge endeløse lister, men om å forstå logikken og konseptene bak bruken deres. I denne ultimate guiden skal vi dykke dypt ned i de tre mest brukte og mest forvirrende franske preposisjonene. Vi skal bryte ned reglene, se på unntakene, og gi deg praktiske eksempler som fester seg i minnet. Er du klar til å endelig knekke preposisjonskoden?
Hos NLS Norwegian Language School vet vi nøyaktig hvor skoen trykker for norske studenter. Våre kurs er designet for å takle disse utfordringene systematisk, slik at du bygger en solid og trygg grammatisk grunnmur. Bli med oss på et franskkurs og la våre erfarne lærere guide deg. Meld deg på franskkurs hos NLS her.
1. Preposisjonen à
: Mer enn bare “til” eller “i”
Preposisjonen à
er en av de mest allsidige i det franske språket. Den kan oversettes til norsk som i, til, på, med, per, og noen ganger har den ingen direkte oversettelse i det hele tatt. Den store utfordringen er at à
slår seg sammen med de bestemte artiklene le og les. Dette er en obligatorisk sammentrekning du må mestre:
à + le
=au
(maskulin entall)- Je vais au cinéma. (Jeg drar på kinoen.)
à + la
=à la
(feminin entall – ingen endring)- Je suis à la bibliothèque. (Jeg er på biblioteket.)
à + l'
=à l'
(foran vokal eller stum h – ingen endring)- *Tu penses **à l’*université. (Du tenker på universitetet.)
à + les
=aux
(flertall)- Nous parlons aux touristes. (Vi snakker med turistene.)
La oss nå se på de viktigste funksjonene til à
.
À
for sted og destinasjon (Byer og steder)
Dette er den mest grunnleggende bruken. À
brukes for å indikere en posisjon i eller en bevegelse mot en by, en øy eller et spesifikt, ikke-geografisk sted.
-
Byer:
- J’habite à Oslo. (Jeg bor i Oslo.)
- Elle va à Lyon ce week-end. (Hun drar til Lyon i helgen.)
- Nous avons étudié à Paris. (Vi studerte i Paris.)
-
Spesifikke steder (butikker, bygninger, etc.):
- Le livre est à la maison. (Boken er hjemme.)
- On se retrouve au restaurant ? (Skal vi møtes på restauranten?)
- Les enfants jouent aux cartes. (Barna spiller kort – her indikerer
aux
selve spillet, som et konseptuelt sted).
Viktig unntak: For land bruker man som regel en
(feminin) eller au
(maskulin). Mer om dette senere.
À
for tid og tidspunkt
À
brukes for å angi et spesifikt klokkeslett eller et tidspunkt på dagen.
- Le film commence à 20h00 (vingt heures). (Filmen begynner kl. 20:00.)
- Je me lève à sept heures du matin. (Jeg står opp klokken syv om morgenen.)
- Rendez-vous à midi. (Vi møtes klokken tolv.)
- À bientôt ! (Sees snart!) / À demain ! (Sees i morgen!)
À
for å indikere funksjon, formål eller karakteristikk
Dette er et område hvor nordmenn ofte blir forvirret. À
kan beskrive hva noe er ment for eller hva det inneholder.
-
Funksjon/Formål: Her oversettes det ofte som “til” eller ingenting.
- Une tasse à café = En kaffekopp (en kopp til kaffe).
- Une machine à laver = En vaskemaskin (en maskin til å vaske).
- Une brosse à dents = En tannbørste (en børste til tennene).
-
Karakteristikk/Ingrediens: Beskriver en nøkkelingrediens som gir retten sitt navn.
- Un gâteau au chocolat = En sjokoladekake.
- Une glace à la vanille = En vaniljeis.
- Une crêpe au sucre = En pannekake med sukker.
Sammenligning: Ikke forveksle «une tasse à café» (en tom kopp ment for kaffe) med «une tasse de café» (en kopp fylt med kaffe). Den første beskriver formålet, den andre beskriver innholdet. Dette er en klassisk feil, og en nyanse vi jobber mye med på våre kurs.
À
etter verb for å introdusere et indirekte objekt
Mange franske verb krever preposisjonen à
før det indirekte objektet (personen eller tingen som handlingen er rettet mot). Dette er ofte verb som på norsk ikke trenger en preposisjon. Dette må læres verb for verb.
- Parler à quelqu’un (å snakke med/til noen)
- Je parle à ma mère tous les jours. (Jeg snakker med moren min hver dag.)
- Téléphoner à quelqu’un (å ringe til noen)
- Il a téléphoné au médecin. (Han ringte til legen.)
- Donner quelque chose à quelqu’un (å gi noe til noen)
- Elle donne le livre à son ami. (Hun gir boken til vennen sin.)
- Penser à quelque chose/quelqu’un (å tenke på noe/noen)
- Tu penses souvent à tes vacances. (Du tenker ofte på ferien din.)
- Répondre à quelque chose/quelqu’un (å svare på noe/noen)
- Veuillez répondre à ma question. (Vennligst svar på spørsmålet mitt.)
2. Preposisjonen de
: Opprinnelse, eierskap og innhold
De
er en annen arbeidshest i fransk. Den tilsvarer ofte norsk “fra”, “av” eller genitiv-s. I likhet med à
, må de
også trekkes sammen med de bestemte artiklene le og les.
de + le
=du
(maskulin entall)- Je reviens du supermarché. (Jeg kommer tilbake fra supermarkedet.)
de + la
=de la
(feminin entall – ingen endring)- C’est la voiture de la directrice. (Det er direktørens bil.)
de + l'
=de l'
(foran vokal eller stum h – ingen endring)- *L’histoire **de l’*art est fascinante. (Kunsthistorien er fascinerende.)
de + les
=des
(flertall)- La couleur des yeux de Paul est bleue. (Fargen på øynene til Paul er blå.)
Viktig: des
kan også være den ubestemte flertallsartikkelen (som i j’ai des amis – jeg har venner). Ikke forveksle des
(de + les) med des
(ubestemt artikkel). Konteksten er alt!
La oss utforske hovedbruksområdene til de
.
De
for eierskap (genitiv)
Dette er den enkleste bruken å forstå for nordmenn, da den erstatter vår genitiv-s. Strukturen er alltid: Ting + de + Eier.
- Le livre de Pierre = Pierres bok.
- La maison de mes parents = Foreldrene mines hus.
- Les clés du professeur = Lærerens nøkler (de + le professeur).
- *L’ordinateur **de l’*étudiante = Studentens datamaskin.
De
for opprinnelse og herkomst (fra)
De
brukes for å si hvor noe eller noen kommer fra.
-
Byer og regioner (generelt):
- Je viens de Bergen. (Jeg kommer fra Bergen.)
- Ce fromage vient de Normandie. (Denne osten kommer fra Normandie.)
-
Land (feminine og maskuline som starter med vokal):
- Elle est revenue de France hier. (Hun kom tilbake fra Frankrike i går.)
- *Il importe du vin **d’*Italie. (Han importerer vin fra Italia.)
-
Land (maskuline som starter med konsonant):
- Mon ami arrive du Portugal. (Vennen min ankommer fra Portugal.)
- Nous revenons du Canada. (Vi kommer tilbake fra Canada.)
De
for innhold, mengde og materiale
Dette er et kritisk område. De
brukes etter mengdeord og for å beskrive materialet noe er laget av.
-
Innhold (ofte etter en beholder):
- Un verre de vin = Et glass (med) vin.
- *Une bouteille **d’*eau = En flaske (med) vann.
- Une tasse de thé = En kopp (med) te.
-
Etter mengdeord: Etter uttrykk for mengde (beaucoup, un peu, trop, assez, un kilo, un litre etc.), brukes nesten alltid
de
(ellerd'
) uten noen artikkel etterpå.- *J’ai beaucoup **d’*amis. (Jeg har mange venner.) IKKE beaucoup des amis.
- Elle mange un peu de fromage. (Hun spiser litt ost.)
- Il y a trop de bruit. (Det er for mye støy.)
-
Materiale: For å si hva noe er laget av.
- Une table en bois (et trebord) er vanligst, men une table de bois kan også brukes i en mer litterær stil. En er imidlertid tryggest for materiale. Vi ser på
en
snart. - Une bague en or (en gullring). Her er
en
nesten alltid brukt.
- Une table en bois (et trebord) er vanligst, men une table de bois kan også brukes i en mer litterær stil. En er imidlertid tryggest for materiale. Vi ser på
De
etter verb og adjektiver
Akkurat som med à
, er det mange verb og adjektiver som krever de
før et komplement.
- Avoir besoin de (å trenge/ha behov for)
- J’ai besoin de ton aide. (Jeg trenger din hjelp.)
- Avoir envie de (å ha lyst på/til)
- Nous avons envie de partir en vacances. (Vi har lyst til å dra på ferie.)
- Parler de (å snakke om)
- De quoi parlez-vous ? (Hva snakker dere om?)
- Être content de (å være glad for)
- Je suis content de te voir. (Jeg er glad for å se deg.)
- Décider de (å bestemme seg for)
- Il a décidé de changer de travail. (Han har bestemt seg for å bytte jobb.)
Å lære hvilke verb som tar à
og hvilke som tar de
er en prosess. Det krever eksponering og øvelse. På kursene våre hos NLS får du strukturert trening i nettopp dette. Se våre kursnivåer og finn det som passer deg.
3. Preposisjonen en
: Den store spesialisten
En
er kanskje mindre hyppig enn à
og de
, men bruksområdene er svært spesifikke og ekstremt viktige. Feil bruk av en
avslører en nybegynner umiddelbart.
En
for sted (land og kontinenter)
Dette er den viktigste regelen å lære seg for en
. Preposisjonen brukes for å uttrykke at man er i eller reiser til:
-
Alle feminine land: (De fleste land som slutter på -e er feminine).
- J’habite en Norvège. (Jeg bor i Norge.)
- Nous allons en France cet été. (Vi drar til Frankrike i sommer.)
- Elle a travaillé en Allemagne. (Hun har jobbet i Tyskland.)
-
Alle maskuline land som starter med vokal:
- Mon oncle est en Iran. (Onkelen min er i Iran.)
- Ils voyagent en Israël. (De reiser i Israel.)
-
Alle kontinenter (de er alle feminine):
- Le safari était en Afrique. (Safarien var i Afrika.)
- Le Japon est en Asie. (Japan er i Asia.)
Oppsummering av steder:
en
+ feminint land / maskulint land med vokal / kontinent (en France, en Iran, en Europe)au
(à
+le
) + maskulint land med konsonant (au Canada, au Portugal)aux
(à
+les
) + land i flertall (aux États-Unis, aux Pays-Bas)à
+ by (à Paris, à Oslo)
En
for transportmidler
En
brukes for transportmidler man er inni. Tenk på det som at du er omsluttet av kjøretøyet.
- Je voyage en train. (Jeg reiser med tog.)
- Elle va au travail en voiture. (Hun drar på jobb med bil.)
- Nous préférons nous déplacer en bus. (Vi foretrekker å reise med buss.)
- Il a traversé l’Atlantique en avion. (Han krysset Atlanteren med fly.)
Unntak: For transportmidler man sitter på eller oppå, bruker man à
.
- … mais je vais à l’école à vélo. (… men jeg drar til skolen på sykkel.)
- Il se promène à cheval. (Han rir på hest.)
- Les enfants sont à pied. (Barna er til fots.)
En
for tid (måneder, årstider, varighet)
-
Måneder og årstider:
- Mon anniversaire est en juin. (Bursdagen min er i juni.)
- Il neige beaucoup en hiver. (Det snør mye om vinteren.)
- Unntak: For våren sier man au printemps. Le printemps est arrivé.
-
Årstall:
- Je suis né en 1995. (Jeg er født i 1995.)
-
Varighet (hvor lang tid noe tar):
- J’ai lu ce livre en deux jours. (Jeg leste denne boken på to dager.)
- Il a fait ses devoirs en une heure. (Han gjorde leksene sine på en time.)
En
for materiale
Som nevnt tidligere, er en
den vanligste preposisjonen for å si hva noe er laget av.
- Une chemise en coton. (En bomullsskjorte.)
- Une bague en or. (En gullring.)
- Une bouteille en plastique. (En plastflaske.)
- Un pull en laine. (En ullgenser.)
Konklusjon og oppsummering
Å mestre à
, de
og en
er en reise. Det krever tålmodighet og mye eksponering for språket. La oss oppsummere de aller viktigste skillene:
-
Sted:
- By/øy:
à
(à Oslo) - Feminint land:
en
(en France) - Maskulint land:
au
/en
(au Danemark, en Iran) - Opprinnelse fra by/feminint land:
de
(de Rome, de Suède) - Opprinnelse fra maskulint land:
du
(du Japon)
- By/øy:
-
Formål vs. Innhold:
à
(formål): une tasse à thé (en kopp ment for te)de
(innhold): une tasse de thé (en kopp fylt med te)
-
Transport:
- Inni:
en
(en voiture, en train) - På:
à
(à vélo, à pied)
- Inni:
Det beste rådet er å lytte, lese og legge merke til hvordan franske folk bruker disse ordene. Hver gang du ser eller hører en av dem, stopp opp og spør deg selv: Hvorfor brukes den akkurat her? Hvilken funksjon har den?
Denne typen dypdykk i grammatikken er kjernen i undervisningen hos NLS. Vi gir deg ikke bare reglene, men også konteksten og øvelsen du trenger for å internalisere dem. Klar for å ta fransken din til neste nivå og endelig bli trygg på preposisjonene?