Tenk deg disse to setningene: He stopped smoking. He stopped to smoke. Ved første øyekast er forskjellen minimal – bare ett lite ord, «to». Men betydningen er totalt motsatt. Den
«Hvis jeg vinner i lotto, så kjøper jeg en yacht.» «Hvis det regner i morgen, blir vi hjemme.» «Hvis jeg hadde visst det, ville jeg gjort ting annerledes.» Setninger som
Tenk deg at du nettopp har hatt en interessant samtale med en kollega. Hun fortalte deg: «I am working on a new project, and I will present it tomorrow.» Hvordan
«Mistakes were made.» Dette berømte sitatet, ofte brukt av politikere, er et perfekt eksempel på kraften som ligger i passiv stemme (passive voice). Setningen unngår å si hvem som gjorde
Du har kommet langt. Du forstår filmer uten teksting, du kan holde en flytende samtale, og du har et ordforråd som dekker de fleste situasjoner. Du befinner deg på et
«Yesterday, I saw a dog in the park. The dog was chasing a squirrel. The squirrel ran up a tree.» Legg merke til hvordan de små ordene a og the
Få ting i engelsk grammatikk skaper mer hodepine for norske elever enn de små, tilsynelatende tilfeldige ordene: preposisjonene. Spesielt de tre store – IN, ON og AT – kan virke
«I work from home.» «I am working from home.» To setninger. Begge i nåtid. Begge virker korrekte. Men betyr de det samme? Svaret er et rungende nei, og i denne
Engelsk grammatikk kan ofte føles som en uoverstigelig labyrint, og midt i denne labyrinten står de engelske verb-tidene (tenses) som en av de største utfordringene for norske elever. Fra Present
Språklæring handler om å bygge broer. Vi lærer ord for å beskrive verden rundt oss, vi lærer grammatikk for å sette disse ordene sammen i meningsfulle strukturer, og vi øver
