Relative sætninger er en integrert del av et hvilket som helst språk, og gir en måte å legge til mer informasjon og kompleksitet til våre ytringer. På fransk utgjør relativpronomenene «qui» og «que» en sentral komponent i konstruksjonen av disse setningene. Til tross for deres tilsynelatende enkelhet, kan deres bruk noen ganger være en fallgruve for språkelever, spesielt de som ikke har tilsvarende distinksjoner i morsmålet sitt. Denne artikkelen vil dykke ned i de grammatiske reglene og nyansene som styrer bruken av «qui» og «que», og gi en grundig forståelse som kan hjelpe enhver som studerer fransk.

Relativpronomen er ord som innleder en relativ setning, som gir mer informasjon om et substantiv eller pronomen i hovedsetningen. De fungerer som en bro mellom to deler av en setning, og unngår dermed repetisjon og skaper en mer flytende og sammenhengende diskurs. På norsk bruker vi pronomen som «som», «hvilken», «hvilket», «hvilke» for å introdusere relative setninger. Dette er, som vi skal se, ikke helt uten paralleller på fransk, men forskjellene i bruk er avgjørende.

Table of Contents

Hovedsetning og Bisetning

Før vi går videre, er det viktig å definere hva en relativ setning er. En hovedsetning (proposition principale) er en uavhengig setning som kan stå alene. En bisetning (proposition subordonnée), eller mer spesifikt en relativ bisetning (proposition subordonnée relative), er en setning som er avhengig av hovedsetningen og ikke kan stå alene. Relativpronomenet er ordet som binder bisetningen til hovedsetningen, og det refererer til et element i hovedsetningen, kalt antecedenten.

Eksempler på Relativsetninger i Norsk

For å illustrere, se på disse norske eksemplene:

«Hunden som bjeffer er min.» Her refererer «som» til «hunden» og innleder bisetningen «som bjeffer».
«Boken, hvilken jeg leste i går, var spennende.» Her refererer «hvilken» til «boken».

Disse eksemplene viser hvordan relativpronomen på norsk linker et beskrivende element til et substantiv. Fransk har lignende funksjoner, men med en mer presis grammatisk struktur for «qui» og «que».

«Qui» som Relativpronomen

«Qui» er det franske relativpronomenet som nesten utelukkende brukes som subjekt i en relativ bisetning. Dette betyr at det erstatter subjektet i bisetningen, som igjen refererer til antecedenten i hovedsetningen.

«Qui» som Subjekt

Når «qui» fungerer som subjekt, tilsvarer det ofte «som» eller «hvem» på norsk når disse fungerer som subjekt. Det er fordi «qui» er den som utfører handlingen i bisetningen.

Hvordan identifisere bruken av «qui» som subjekt

Den enkleste måten å avgjøre om «qui» skal brukes, er å omformulere bisetningen som en uavhengig setning. Hvis antecedenten er subjektet i denne uavhengige setningen, da skal du bruke «qui».

Eksempel:
«L’homme qui parle est mon professeur.» (Mannen som snakker er min lærer.)
Tenk deg bisetningen isolert: «Qui parle?» (Hvem snakker?) Subjektet i denne teoretiske spørsmålet er «qui» (som representerer mannen). Derfor bruker vi «qui» for å lenke.

Eksempel:
«Les étudiants qui étudient sont intelligents.» (Studentene som studerer er intelligente.)
Isolert: «Qui étudient?» (Hvem studerer?) I dette tilfellet er det studentene som utfører handlingen «studerer».

«Qui» etter preposisjoner

«Qui» kan også brukes sammen med preposisjoner, men kun når det pronomenet som følger preposisjonen er et menneske. Når det derimot refererer til en ting eller et dyr, brukes «lequel», «laquelle», «lesquels», «lesquelles» eller «dont» (som vi vil diskutere senere).

«Qui» og personlige antecedent

Eksempel:
«L’artiste avec qui j’ai parlé est très talentueux.» (Kunstneren som jeg snakket med er veldig talentfull.)
Her refererer «qui» til «l’artiste» (en person). Setningen kan også omformuleres: «J’ai parlé avec qui?» (Jeg snakket med hvem?)

Eksempel:
«La femme sans qui le projet n’aurait pas réussi.» (Kvinnen uten hvem prosjektet ikke ville ha lyktes.)
Her refererer «qui» til «la femme» (en person).

Forskjellen med «que» og preposisjoner

Det er viktig å merke seg at hvis antecedenten er en ting eller et dyr, vil man bruke andre konstruksjoner. For eksempel, «la voiture avec laquelle je suis venu» (bilen som jeg kom med). Vi vil adressere dette nærmere når vi snakker om «que» og andre relativpronomen.

«Qui» som direkte eller indirekte objekt i en leddsetning

Selv om det er sjeldnere, kan «qui» også fungere som et direkte eller indirekte objekt i en kompleks setning, men kun når det refererer til et menneske. Mer vanlig er det å bruke «que» for direkte objekt og «à qui» eller «de qui» for indirekte objekt (som vi så ovenfor).

Mer komplekse strukturer med «qui»

Eksempel (mindre vanlig, men grammatisk korrekt):
«C’est moi qui tu vois.» (Det er meg som du ser.)
Her er «qui» teknisk sett objektet til «vois» i den setningen, men antecedenten «moi» er subjektet i en mer abstrakt forstand i den samlede uttrykket. Dette er en mer avansert bruk og manuelle forstår at «que» er mer vanlig her i dagligtale: «C’est moi que tu vois.» Den mer formelle og grammatisk strenge regelen favoriserer «qui» når man følger den logikken at «qui» refererer til den som blir sett. Men for å unngå forvirring, fokuser på at «qui» er subjektet i den relative bisetningen som fungerer som et beskrivende element for antecedenten.

«Que» som Relativpronomen

«Que» er et annet sentralt fransk relativpronomen, og det er oftest brukt som et direkte objekt i en relativ bisetning. Det er en fleksibel pronomen som kan erstatte både personer og ting.

«Que» som Direkte Objekt

Når «que» fungerer som et direkte objekt, tilsvarer det «som» på norsk når dette fungerer som direkte objekt. Det erstatter altså det direkte objektet i bisetningen.

Identifisere bruken av «que» som direkte objekt

Igjen, omformulering av bisetningen som en uavhengig setning er nyttig. Hvis antecedenten er det direkte objektet i denne uavhengige setningen, da skal du bruke «que».

Eksempel:
«Le livre que j’ai lu est intéressant.» (Boken som jeg leste er interessant.)
Tenk deg bisetningen isolert: «J’ai lu quoi?» (Jeg leste hva?) Det direkte objektet er «le livre». Derfor bruker vi «que» for å lenke.

Eksempel:
«La chanson que j’aime est nouvelle.» (Sangen som jeg liker er ny.)
Isolert: «J’aime quoi?» (Jeg liker hva?) Det direkte objektet er «la chanson».

«Que» som i uttrykkene «ce que» og «ce qui»

«Que» er også en uunnværlig del av de neutrale relativuttrykkene «ce que» og «ce qui». Disse brukes når antecedenten er ubestemt, eller når man refererer til en hel idé eller en handling.

«Ce que» – når det er direkte objekt

Brukes når det som refereres til er et direkte objekt i den relative bisetningen.

Eksempel:
«Je ne comprends pas ce que tu dis.» (Jeg forstår ikke det som du sier.)
Her refererer «ce que» til «ce que tu dis» (det du sier). «Ce» er nøytralt, og «que» fungerer som direkte objekt av «dis». «Tu dis quoi?» -> «ce».

«Ce qui» – når det er subjekt

Brukes når det som refereres til er subjektet i den relative bisetningen.

Eksempel:
«Dis-moi ce qui se passe.» (Fortell meg det som skjer.)
Her refererer «ce qui» til «ce qui se passe» (det som skjer). «Ce» er nøytralt, og «qui» fungerer som subjekt av «se passe». «Qui se passe?» -> «ce».

«Que» etter preposisjoner (med unntak)

«Que» kan også brukes etter visse preposisjoner, men dette er en mer begrenset bruk enn med «qui» eller de mer spesifikke relativpronomenene som vi skal se. Vanligvis vil man etter en preposisjon (unntatt «à» og «de» som kan fungere forskjellig) som refererer til en ting, bruke en konstruksjon med postposisjonen og deretter demonstrativpronomenet («le», «la», «les»).

Preposisjoner og «que»

Eksempel (mindre vanlig):
«La question sur laquelle nous discutons est complexe.» (Spørsmålet som vi diskuterer er komplekst.)
Her er «laquelle» korrekt fordi «sur» er en preposisjon og «la question» er en ting. Hvis vi forsøker å bruke «que», blir det feil: «La question que nous discutons sur.»

Det er viktig å skille dette fra preposisjonene «à» og «de» i kombinasjon med «qui» (for personer) eller «lequel»/»lesquels» (for ting).

Vil du lære fransk? Se våre kursvalg på NLS Norwegian Language School.

Sammenligning mellom «Qui» og «Que»

Den grunnleggende forskjellen mellom «qui» og «que» ligger i deres grammatiske funksjon innenfor den relative bisetningen: «qui» er nesten alltid subjekt, mens «que» nesten alltid er direkte objekt.

Subjekt vs. Objekt: Kjerneprinsippet

For å oppsummere, la oss repetere kjerneprinsippet:

Qui = Subjekt i relativ bisetning: Utfører handlingen.
Que = Direkte objekt i relativ bisetning: Mottar handlingen.

Testen med omformulering

Den mest effektive måten å teste bruken på, er å ta bisetningen ut av kontekst og se hvem eller hva som utfører handlingen (subjekt) og hva som mottar handlingen (direkte objekt).

Eksempel: «L’étudiant qui travaille dur réussit.»
Bisetning: «qui travaille dur»
Omformulering: Qui travaille dur? -> L’étudiant
Konklusjon: «qui» er riktig.

Eksempel: «Le livre que l’étudiant lit est intéressant.»
Bisetning: «que l’étudiant lit»
Omformulering: L’étudiant lit quoi? -> Le livre
Konklusjon: «que» er riktig.

Når det blir komplisert: Gjentagelse av preposisjoner

Som nevnt, kan det bli mer sammensatt når det er preposisjoner involvert. Men husk: hvis preposisjonen blir etterfulgt av «qui», må antecedenten være et menneske. Hvis det er en ting, må det brukes «lequel», «laquelle», etc.

Preposisjoner og antecedentens natur

Person: «Le garçon avec qui je suis allé au cinéma.» (Gutten som jeg gikk på kino med.)
Ting: «Le film avec lequel je suis allé au cinéma.» (Filmen som jeg gikk på kino med. Selvfølgelig er dette en litt absurd setning, men den illustrerer regelen.)

Andre Relativpronomen: En Dypere Kontekst

Relativpronomen	Bruk
Qui	Brukes for å referere til personer eller ting som er subjektet i en setning
Que	Brukes for å referere til personer eller ting som er objektet i en setning

Selv om «qui» og «que» er de mest grunnleggende, er fransk rikere på relativpronomen. Å kjenne til disse vil gi en mer komplett forståelse av relativsetninger.

«Dont» – Eierskap og Tilhørighet

«Dont» er et annet viktig relativpronomen som brukes for å uttrykke eierskap, tilhørighet, eller som et indirekte objekt etter preposisjonene «de». Det tilsvarer ofte «hvis», «av hvem», «av hvilket» på norsk, eller når «av» mangler i sammenheng med et verb som krever «de».

«Dont» for eierskap og tilhørighet

Eksempel:
«Voici la maison dont les propriétaires sont partis.» (Dette er huset hvis eiere har dratt.)
Her uttrykker «dont» eierskap av «propriétaires» til «la maison».

«Dont» som indirekte objekt etter «de»

Eksempel:
«C’est mon ami dont je parle souvent.» (Det er min venn som jeg ofte snakker om.)
Her kommer preposisjonen «de» fra verbet «parler de quelque chose». Så, «je parle de qui?» -> «de mon ami». Derfor bruker vi «dont».

«Où» – Tid og Sted

«Où» er relativpronomenet som brukes for å referere til et sted eller en tid (når tiden fungerer som et sted for en hendelse). Det tilsvarer «der», «hvor», «når» (i viss kontekst).

«Où» for steder

Eksempel:
«La ville où j’ai grandi est très belle.» (Byen der jeg vokste opp er veldig vakker.)
«Où» refererer til «la ville».

«Où» for tid

Eksempel:
«L’été où nous nous sommes rencontrés était chaud.» (Sommeren da vi møttes var varm.)
Her refererer «où» til «l’été» som et tidspunkt.

«Lequel», «Laquelle», «Lesquels», «Lesquelles» – Presisjon etter preposisjoner

Disse relativpronomenene er de mest presise etter preposisjoner, spesielt når antecedenten er en ting eller et dyr. De bøyes i kjønn og tall for å samsvare med antecedenten.

Etter preposisjonen «de»

«L’accord duquel nous parlons est important.» (Avtalen som vi snakker om er viktig.)
«Les idées desquelles nous discutons sont complexes.» (Ideene som vi diskuterer er komplekse.)

Etter andre preposisjoner (à, pour, sans, etc.)

«La raison pour laquelle il est parti m’échappe.» (Årsaken som han dro av/for, unngår meg.)
«La difficulté à laquelle nous sommes confrontés est grande.» (Vanskeligheten som vi står overfor er stor.)

Man ser her at «lequel» serien gir en klarhet som «que» alene ikke kan, spesielt etter preposisjoner som ikke har en direkte, enkel erstatning som «de» eller «à».

Oppsummering og Konklusjon

Bruken av «qui» og «que» som franske relativpronomen krever en nøyaktig forståelse av deres rolle som subjekt og direkte objekt, henholdsvis, innenfor den relative bisetningen. Å mestre dette er essensielt for å konstruere grammatisk korrekte og idiomatiske franske setninger. Mens «qui» peker på den som utfører handlingen, peker «que» på den som mottar den. Disse to pronomenene danner grunnlaget for mange komplekse setningsstrukturer og er uunnværlige for flytende kommunikasjon på fransk. Selv om andre relativpronomen som «dont», «où» og «lequel»-serien finnes for å dekke spesifikke nyanser og for å unngå tautologi eller tvetydighet, er forståelsen av «qui» og «que» det første og viktigste steget.

Øv deg, øv deg, øv deg!

Som med all språklæring, er konsekvent praksis nøkkelen. Jo mer du eksponeres for fransk, og jo mer du aktivt prøver å bruke disse pronomenene i din egen skriving og tale, desto mer intuitivt vil bruken av «qui» og «que» bli. Ta deg tid til å analysere setninger, både i autentisk fransk materiale og i øvelser, for å identifisere funksjonen til relativpronomenet. Kunnskap om fransk grammatikk er viktig, men anvendelsen av denne kunnskapen i praktiske situasjoner er det som virkelig fører til mestring.

Ved å følge disse retningslinjene og dedikere tid til repetisjon og anvendelse, vil du gradvis bygge en sterkere forståelse av disse fundamentale franske relativpronomenene.

NLS Norwegian Language School i Oslo: Din Vei til Fransk Mestring

For de som ønsker å fordype seg ytterligere i fransk grammatikk og språkbruk, tilbyr NLS Norwegian Language School i Oslo et bredt spekter av kurs tilpasset ulike nivåer. Våre erfarne og dedikerte lærere er utstyrt for å guide deg gjennom de mest utfordrende aspektene ved fransk, inkludert den presise bruken av relativpronomen som «qui» og «que». Ved NLS legger vi vekt på en praktisk tilnærming til språklæring, der teoretisk kunnskap omsettes til reell kommunikasjonsevne. Våre kurs er designet for å gi deg ikke bare den grammatiske innsikten, men også selvtilliten til å bruke språket aktivt og korrekt. Enten du er nybegynner eller ønsker å finpusse dine ferdigheter, vil NLS Norwegian Language School i Oslo være din ressurs for å oppnå dine språklige mål innen fransk.

Meld deg på franskkurs hos NLS i Oslo i dag!