Når nordmenn lærer engelsk, er det ikke uvanlig at de gjør en rekke grammatikkfeil. Disse feilene kan variere fra enkle til mer komplekse, men de har ofte en fellesnevner: de stammer fra forskjeller mellom norsk og engelsk. En av de mest utbredte feilene er bruken av preposisjoner, som kan være forvirrende for mange.

For eksempel, nordmenn kan si «I am good in English» i stedet for «I am good at English.» Slike feil kan føre til misforståelser og kan gi inntrykk av at man ikke behersker språket godt. En annen vanlig grammatikkfeil er bruken av artikler. I norsk bruker vi ikke artikler på samme måte som i engelsk, noe som kan føre til at nordmenn glemmer å bruke «a,» «an,» eller «the» i setninger.

For eksempel kan en nordmann si «I saw dog» i stedet for «I saw a dog.» Slike feil kan virke små, men de kan påvirke klarheten i kommunikasjonen og gjøre det vanskeligere for engelsktalende å forstå hva som menes. Ta din forretningsengelsk til et nytt nivå. Lær av ekspertene hos NLS Språkskole i Oslo. Meld deg på i dag!

Table of Contents

Sammendrag

Nordmenn gjør ofte feil med bruk av preposisjoner på engelsk
Misforståelser rundt bruk av artikler kan føre til feil i setningsoppbygging
Problemer med verbtider og konjugering er vanlige blant nordmenn som snakker engelsk
Forvirring rundt bruk av pronomen kan føre til misforståelser i kommunikasjonen
Feilplasserte adverb kan endre betydningen av setninger på engelsk

Feil bruk av preposisjoner

Preposisjoner er ofte en kilde til forvirring for nordmenn som lærer engelsk. I norsk er preposisjonene ofte mer intuitive, mens engelsk har spesifikke regler som må følges. For eksempel, mange nordmenn bruker «in» når de snakker om aktiviteter, som i «I am good in sports,» mens den korrekte formen er «I am good at sports.» Dette kan skape forvirring og føre til at setningene høres unaturlige ut for en engelsktalende.

En annen vanlig feil er bruken av preposisjoner i uttrykk som involverer tid. Nordmenn kan si «I will meet you in Monday» i stedet for «I will meet you on Monday.» Slike feil kan virke små, men de kan ha stor betydning for hvordan setningen oppfattes. Det er viktig å være oppmerksom på disse nyansene for å forbedre sin engelske kommunikasjon.

Misforståelser rundt bruk av artikler

Artikler er et annet område der nordmenn ofte gjør feil når de snakker engelsk. I norsk har vi ikke alltid behov for artikler, noe som kan føre til at nordmenn glemmer å bruke dem i engelsk. For eksempel kan en setning som «I have car» være korrekt på norsk, men på engelsk må man si «I have a car.» Dette kan skape forvirring og gjøre det vanskeligere å forstå meningen bak setningen.

Videre er det også misforståelser rundt bruken av bestemte og ubestemte artikler. Nordmenn kan ha problemer med å vite når de skal bruke «the» og når de skal utelate det helt. For eksempel, i setningen «The water is cold,» er det klart at man refererer til spesifikt vann, men en nordmann kan si «Water is cold,» noe som kan gi en annen betydning.

Å mestre bruken av artikler er avgjørende for å kunne kommunisere effektivt på engelsk.

Problemer med verbtider og konjugering

Verbtider og konjugering er også områder der nordmenn ofte sliter med engelsk grammatikk. I norsk er verbbøyning generelt enklere enn i engelsk, noe som kan føre til at nordmenn bruker feil tid eller form av verbet. For eksempel kan en nordmann si «I go to the store yesterday» i stedet for «I went to the store yesterday.» Slike feil kan skape forvirring og gjøre det vanskeligere å følge med i samtalen.

En annen vanlig feil er bruken av presens perfektum. Mange nordmenn bruker denne formen feilaktig, noe som kan føre til setninger som «I have seen him yesterday,» når den korrekte formen ville vært «I saw him yesterday.» Å forstå hvordan man bruker verbtider riktig er essensielt for å kunne uttrykke seg klart og presist på engelsk.

Forvirring rundt bruk av pronomen

Pronomen er et annet område der nordmenn ofte gjør feil når de snakker engelsk. I norsk har vi et annet system for pronomenbruk, noe som kan føre til misforståelser på engelsk. For eksempel kan en nordmann si «Me and my friend went to the cinema,» når den korrekte formen er «My friend and I went to the cinema.» Slike feil kan virke små, men de kan påvirke hvordan man oppfattes av andre.

Videre er det også forvirring rundt bruken av eiendomspronomen. Nordmenn kan si «This is mine book» i stedet for «This is my book.» Slike feil kan gjøre kommunikasjonen mindre effektiv og skape unødvendige misforståelser. Å mestre bruken av pronomen er derfor viktig for å kunne kommunisere klart og tydelig på engelsk.

Feilplasserte adverb

Adverbplassering er et annet område der nordmenn ofte gjør feil når de snakker engelsk. I norsk har vi en annen struktur for setninger, noe som kan føre til at adverb plasseres feil i engelske setninger. For eksempel kan en nordmann si «I quickly finished my homework» i stedet for «I finished my homework quickly.» Selv om begge setningene er forståelige, kan den første høres unaturlig ut for en engelsktalende.

En annen vanlig feil er bruken av adverb i forhold til verbet. Nordmenn kan si «He plays football good» i stedet for «He plays football well.» Dette viser hvordan adverbets plassering og form kan påvirke meningen med setningen. Å være oppmerksom på adverbplassering vil bidra til å forbedre ens engelske ferdigheter betydelig.

Ukorrekt bruk av subjekt-verb avtale

Subjekt-verb avtale er et kritisk aspekt ved engelsk grammatikk som mange nordmenn sliter med. I norsk er det ikke alltid nødvendig å bøye verbet etter subjektet på samme måte som i engelsk. For eksempel kan en nordmann si «The team are winning» i stedet for «The team is winning.» Slike feil kan skape forvirring og gi inntrykk av at man ikke behersker språket godt.

Det er også vanlig at nordmenn glemmer å justere verbet når subjektet er flertall. En setning som «The group of students are studying» bør være «The group of students is studying.» Å forstå reglene for subjekt-verb avtale er avgjørende for å kunne kommunisere effektivt på engelsk.

Mangel på konsekvent bruk av tidsuttrykk

Tidsuttrykk spiller en viktig rolle i kommunikasjon, men mange nordmenn har problemer med å bruke dem konsekvent på engelsk. Dette kan føre til uklarhet i setninger og gjøre det vanskeligere å forstå meningen bak det som blir sagt. For eksempel kan en nordmann si «I will go to the store yesterday,» noe som er en selvmotsigelse.

Det er også vanlig at nordmenn blander sammen tidsuttrykk som «last week» og «next week.» En setning som «I will see you last week» gir ingen mening og viser hvordan feil bruk av tidsuttrykk kan skape forvirring. Å være oppmerksom på tidsuttrykk vil bidra til å forbedre ens evne til å kommunisere klart og presist.

Misforståelser rundt bruk av modale verb

Modale verb er et annet område der nordmenn ofte gjør feil når de snakker engelsk. Modale verb som «can,» «could,» «may,» og «might» har spesifikke betydninger og bruksområder som ikke alltid oversettes direkte fra norsk. For eksempel kan en nordmann si «I can to go» i stedet for «I can go.» Dette viser hvordan modale verb må brukes riktig for å formidle den ønskede betydningen.

Videre er det også vanlig at nordmenn bruker modale verb feilaktig i forhold til tid. En setning som «I could go to the party yesterday» bør være «I could have gone to the party yesterday.» Å forstå hvordan man bruker modale verb riktig vil bidra til å forbedre ens engelske ferdigheter betydelig.

Overdreven bruk av direkte oversettelse fra norsk til engelsk

En vanlig utfordring for mange nordmenn som lærer engelsk, er overdreven bruk av direkte oversettelse fra norsk til engelsk. Dette kan føre til setninger som høres unaturlige ut eller gir helt feil mening. For eksempel, en setning som «I have a lot of homework to do» kan bli oversatt direkte til «Jeg har mye lekser å gjøre,» noe som ikke nødvendigvis gir mening på engelsk.

Det er viktig å huske at språk ikke alltid oversettes direkte, og at man må ta hensyn til idiomatiske uttrykk og kulturelle forskjeller. Å lære seg å tenke på engelsk snarere enn å oversette fra norsk vil bidra til å forbedre ens språklige ferdigheter betydelig.

Tegnsetting og ordstilling feil

Tegnsetting og ordstilling er også områder der nordmenn ofte gjør feil når de snakker engelsk. I norsk har vi en annen struktur for setninger, noe som kan føre til at ord blir plassert feil i engelske setninger. For eksempel kan en nordmann si «She only likes apples not oranges,» uten komma eller andre tegnsettingselementer, mens den korrekte formen ville vært «She only likes apples, not oranges.» Tegnsetting spiller en viktig rolle i klarheten av kommunikasjonen, og manglende eller feil tegnsetting kan føre til misforståelser.

Det samme gjelder ordstillingen; en setning som «Yesterday I went to the store» må ha riktig rekkefølge for å gi mening. Å mestre tegnsetting og ordstilling vil derfor være avgjørende for å kunne kommunisere effektivt på engelsk. For de som ønsker å forbedre sine engelskkunnskaper, tilbyr NLS Norwegian Language School i Oslo spesialiserte Business English-kurs.

Disse kursene fokuserer på praktiske ferdigheter og gir deltakerne muligheten til å øve på situasjoner de vil møte i arbeidslivet, samtidig som de adresserer vanlige grammatikkfeil og utfordringer knyttet til språket. Med dyktige lærere og et støttende læringsmiljø, gir NLS deltakerne verktøyene de trenger for å bli mer selvsikre i sin engelske kommunikasjon, både skriftlig og muntlig. Enten du ønsker å forbedre din grammatikk eller lære deg spesifikke terminologier innen ditt fagfelt, vil NLS sine Business English-kurs være et verdifullt steg mot bedre språklige ferdigheter og karrieremuligheter.

Meld deg på kurs i forretningsengelsk ved NLS Språkskole i Oslo.

Typiske grammatikkfeil nordmenn gjør på engelsk – og hvordan du retter dem