“Han Sa at…”: En Komplett Guide til Direkte og Indirekte Tale på Arabisk

Evnen til å gjenfortelle hva andre har sagt, er en av de mest grunnleggende og essensielle kommunikasjonsferdighetene vi har. Midt i en travel arbeidsdag i Oslo, tirsdag 17. juni 2025, er vi konstant omgitt av rapportering: “Sjefen sa at møtet er utsatt,” “Kunden spurte om vi har sendt tilbudet,” “Han fortalte meg at han kommer senere.” På engelsk innebærer dette en systematisk endring av verbtider, kjent som “backshift”. Men hvordan gjør man dette på arabisk?

Arabisk har sin egen unike og logiske tilnærming til å rapportere tale. Systemet er mindre fokusert på et rigid tidsskifte og mer fokusert på å endre perspektiv og bruke spesifikke partikler og verb for å introdusere sitatet eller parafrasen. Å mestre dette handler om å forstå hvordan man bruker verb som قَالَ (qāla – å si) og سَألَ (sa’ala – å spørre), og hvordan partikkelen إِنَّ (inna – at) endrer den grammatiske strukturen som følger.

Denne dybdeguiden er designet for å gi deg en komplett og praktisk forståelse av hvordan du rapporterer tale, spørsmål og kommandoer på arabisk. Vi skal utforske de grammatiske reglene, de nødvendige endringene i pronomen og tidsuttrykk, og de vanlige fellene norsktalende går i. Å lære dette korrekt vil gjøre deg i stand til å formidle informasjon på en mye mer presis og sofistikert måte. Hos NLS Norsk Språkskole i Oslo, er vi dedikert til å lære bort disse praktiske ferdighetene som er avgjørende for reell kommunikasjon.

Klar for å bli en mester i å gjenfortelle? Utforsk våre arabiskkurs og start din reise i dag: https://nlsnorwegian.no/no/laer-arabisk/

---

Del 1: Rapportering av Påstander – Kraften i قَالَ إِنَّ (qāla inna)

Den vanligste måten å rapportere en påstand på er ved å bruke verbet قَالَ (qāla) – å si, fulgt av partikkelen إِنَّ (inna) – at.

Steg 1: Verbet قَالَ (qāla) Dette er ditt hovedverktøy. Det bøyes i fortid (الماضي) som de fleste andre verb.

• qāla – han sa
• qālat – hun sa
• qultu – jeg sa
• qālū – de sa

Steg 2: Partikkelen إِنَّ (inna) Etter qāla kommer nesten alltid inna for å introdusere den rapporterte setningen. Inna har en svært viktig grammatisk konsekvens som er en vanlig kilde til feil: Subjektet (substantivet eller pronomenet) som kommer rett etter inna, må stå i akkusativ kasus.

Når subjektet er et pronomen, betyr dette at vi må bruke de akkusative pronomen-suffiksene, ikke de vanlige, frittstående pronomenene.

Tabell over Pronomen-transformasjon:

| Frittstående Pronomen (Nominativ) | → | Suffiks etter إِنَّ (Akkusativ) | Betydning | | :— | :-: | :— | :— | | أَنَا (anā) – jeg | → | إِنَّنِي / إِنِّي (innanī / innī) | at jeg | | أَنْتَ (anta) – du (m) | → | إِنَّكَ (innaka) | at du (m) | | أَنْتِ (anti) – du (f) | → | إِنَّكِ (innaki) | at du (f) | | هُوَ (huwa) – han | → | إِنَّهُ (innahu) | at han | | هِيَ (hiya) – hun | → | إِنَّهَا (innahā) | at hun | | نَحْنُ (naḥnu) – vi | → | إِنَّنَا (innanā) | at vi | | هُمْ (hum) – de (m) | → | إِنَّهُمْ (innahum) | at de (m) |

Eksempler i praksis:

• Direkte utsagn: هو قال: “أَنَا مُتْعَبٌ.” (anā muʿtabun.) – “Jeg er sliten.”

• Indirekte tale: قَالَ إِنَّهُ مُتْعَبٌ. (qāla innahu muʿtabun.) – Han sa at han er sliten.

  • Legg merke til at det nominative pronomenet أَنَا (anā) blir til akkusativ-suffikset ـهُ (-hu) festet til inna.

• Direkte utsagn: هي قالت: “نَحْنُ سَعِيدُونَ.” (naḥnu saʿīdūn.) – “Vi er glade.”

• Indirekte tale: قَالَتْ إِنَّنَا سَعِيدُونَ. (qālat innanā saʿīdūn.) – Hun sa at vi er glade.

Når subjektet er et substantiv, settes det også i akkusativ:

• Direkte utsagn: “الوَزِيرُ مَرِيضٌ.” (al-wazīru marīḍun.) – “Ministeren er syk.”
• Indirekte tale: قَالَ الرَّئِيسُ إِنَّ الوَزِيرَ مَرِيضٌ. (qāla r-ra’īsu inna l-wazīra marīḍun.) – Presidenten sa at ministeren er syk. (Legg merke til kasusendringen fra -u til -a).

---

Del 2: Det Viktigste Skiftet – Perspektiv (Pronomen, Tid og Sted)

I motsetning til engelsk, hvor et “backshift” av verbtiden er en streng regel, er arabisk mer fleksibelt. Ofte beholder man den originale verbtiden hvis situasjonen fortsatt er relevant. Det absolutt viktigste skiftet er derfor perspektivet.

A. Skifte av Pronomen og Eieform Dette følger ren logikk, akkurat som på norsk. “Jeg” blir “han/hun”, “min” blir “hans/hennes”, og så videre.

• Direkte: قالت: “أُحِبُّ عَمَلِي.” (qālat: “uḥibbu ʿamalī.”) – Hun sa: “Jeg elsker jobben min.”

• Indirekte: قَالَتْ إِنَّهَا تُحِبُّ عَمَلَهَا. (qālat innahā tuḥibbu ʿamalahā.) – Hun sa at hun elsker jobben sin.

• Direkte: قالوا: “بَيْتُنَا جَدِيدٌ.” (qālū: “baytunā jadīdun.”) – De sa: “Huset vårt er nytt.”

• Indirekte: قَالُوا إِنَّ بَيْتَهُمْ جَدِيدٌ. (qālū inna baytahum jadīdun.) – De sa at huset deres er nytt.

B. Skifte av Tids- og Stedsuttrykk Ord som er relative til tid og sted må oppdateres for å passe den nye konteksten, akkurat som i engelsk og norsk.

• Direkte: قال: “سَأُسَافِرُ غَدًا.” (qāla: “sa’usāfiru ghadan.”) – Han sa: “Jeg skal reise i morgen.”
• Indirekte (rapportert dagen etter): قَالَ إِنَّهُ سَيُسَافِرُ اليَوْم. (qāla innahu sayusāfiru al-yawm.) – Han sa at han skulle reise i dag.
• Eller, for å være mer generell: قَالَ إِنَّهُ سَيُسَافِرُ فِي اليَوْمِ التَّالِي. (…fī l-yawmi t-tālī.) – …at han skulle reise dagen etter.

Liste over vanlige transformasjoner:

• اليَوْم (al-yawm – i dag) → ذَلِكَ اليَوْم (dhālika l-yawm – den dagen)
• غَدًا (ghadan – i morgen) → اليَوْم التَّالِي (al-yawm at-tālī – dagen etter)
• أَمْسِ (amsi – i går) → اليَوْم السَّابِق (al-yawm as-sābiq – dagen før)
• الآن (al-ān – nå) → حِينَئِذٍ (ḥīna’idhin – da / på det tidspunktet)
• هُنَا (hunā – her) → هُنَاكَ (hunāka – der)

C. Det Valgfrie Tidsskiftet Som nevnt er ikke “backshift” en obligatorisk regel. Hvis noen sa “Jeg er syk” (anā marīḍ) og du rapporterer det umiddelbart, er det mest naturlig å si qāla innahu marīḍun (“Han sa han er syk”). Men hvis det har gått lang tid, eller hvis situasjonen har endret seg, kan man bruke fortidsverbet كَانَ (kāna) for å skape avstand i tid.

• Indirekte med tidsskifte: قَالَ إِنَّهُ كَانَ مَرِيضًا. (qāla innahu kāna marīḍan.) – Han sa at han var syk.
  • Merk: Her må predikatet “marīḍ” settes i akkusativ (“marīḍan”) på grunn av kāna.

Å mestre disse perspektivskiftene, spesielt den grammatiske effekten av inna og kāna, er en sentral del av å bli en kompetent arabisktalende. Våre kurs på NLS er strukturert for å bygge denne kompetansen systematisk.

Ta steget mot flytende arabisk. Finn ditt kurs i Oslo her: https://nlsnorwegian.no/no/laer-arabisk/

---

Del 3: Rapportering av Spørsmål og Kommandoer

Når vi skal rapportere noe annet enn en påstand, bruker vi andre rapporterende verb og strukturer.

Rapportering av Spørsmål

Hovedverbet her er سَأَلَ (sa’ala) – å spørre. Den største utfordringen er å huske at den rapporterte setningen ikke lenger har spørsmålsform, men formen til en påstand.

1. Rapportering av Ja/Nei-spørsmål: Man bruker إِذَا كَانَ (idhā kāna) eller إِنْ كَانَ (in kāna) for å oversette “om” eller “hvorvidt” (“if/whether”).

• Direkte: “هَلْ أَنْتَ جَاهِزٌ؟” (hal anta jāhizun?) – “Er du klar?”
• Indirekte: سَأَلَنِي إِذَا كُنْتُ جَاهِزًا. (sa’alanī idhā kuntu jāhizan.) – Han spurte meg om jeg var klar.
  • Analyse:
    • sa’alanī – han spurte meg
    • idhā – om
    • kuntu – jeg var (bøyd form av kāna for å matche det nye subjektet, “jeg”)
    • jāhizan – klar (i akkusativ, fordi det er predikatet til kāna)

2. Rapportering av Wh-spørsmål (spørreordsspørsmål): Man beholder det opprinnelige spørreordet (مَتَى – når, أَيْنَ – hvor, مَاذَا – hva, etc.), og lar en påstandssetning følge.

• Direkte: “أَيْنَ تَعْمَلُ؟” (ayna taʿmalu?) – “Hvor jobber du?”
• Indirekte: سَأَلَنِي أَيْنَ أَعْمَلُ. (sa’alanī ayna aʿmalu.) – Han spurte meg hvor jeg jobber.
  • Legg merke til at verbet aʿmalu (jeg jobber) kommer etter subjektet (underforstått “jeg”). Ordstillingen er ikke lenger et spørsmål.

Norsk Felle: Den absolutt vanligste feilen er å beholde den direkte spørsmålsformen i den indirekte setningen. En elev kan si “sa’alanī ayna taʿmalu?”, men dette er en direkte blanding av de to formene. Den rapporterte delen må alltid ha påstandsstruktur.

Rapportering av Kommandoer og Forespørsler

Her bruker vi verb som أَمَرَ (amara) – å befale, og طَلَبَ (ṭalaba) – å be om, fulgt av en infinitivs-lignende konstruksjon.

• Struktur: Rapporterende verb + objekt + أَنْ (an) + verb i subjunktiv.

• Rapportering av en kommando:

  • Direkte: “اُكْتُبِ الوَاجِبَ!” (uktub il-wājiba!) – “Skriv leksen!”
  • Indirekte: أَمَرَ الأُسْتَاذُ الطَّالِبَ أَنْ يَكْتُبَ الوَاجِبَ. (amara l-ustādhu ṭ-ṭāliba an yaktuba l-wājiba.) – Læreren befalte studenten å skrive leksen.

• Rapportering av en forespørsel:

  • Direkte: “مِنْ فَضْلِكَ، سَاعِدْنِي.” (min faḍlika, sāʿidnī.) – “Vær så snill, hjelp meg.”
  • Indirekte: طَلَبَ مِنِّي أَنْ أُسَاعِدَهُ. (ṭalaba minnī an usāʿidahu.) – Han ba meg om å hjelpe ham.

Konklusjon: Mestring av Perspektiv og Struktur

Å mestre rapportert tale på arabisk handler mindre om å pugge tidsskifteregler og mer om å forstå de sentrale verktøyene og perspektivendringene:

• For påstander, bruk قَالَ إِنَّ (qāla inna) og husk å sette subjektet i akkusativ.
• For spørsmål, bruk سَأَلَ (sa’ala) og husk å endre ordstillingen til en påstand.
• For kommandoer, bruk أَمَرَ/طَلَبَ + أَنْ.
• Vær alltid nøye med å endre pronomen, eieord, og tids- og stedsuttrykk for å passe den nye konteksten.

Dette er en ferdighet som krever øvelse, men som er utrolig givende. Den lar deg delta i samtaler på en mer dynamisk måte, der du ikke bare uttrykker dine egne tanker, men også presist kan formidle andres.

På NLS Norsk Språkskole bryter vi ned disse komplekse, men logiske systemene til håndterbare deler, slik at du kan bygge din kompetanse steg for steg.

Ta din arabisk til et nytt, mer kommunikativt nivå. Finn ditt kurs i Oslo i dag: https://nlsnorwegian.no/no/laer-arabisk/