10 vanlige grammatiske feil på italiensk (og hvordan unngå dem

Innledning

Det italienske språket er vakkert, musikalsk og fylt med nyanser som kan berike både reiser og samtaler. Samtidig kan italiensk, som alle fremmedspråk, by på en rekke grammatiske utfordringer—spesielt for dem som allerede kan norsk eller et annet germansk språk. I denne artikkelen skal vi se på 10 vanlige grammatiske feil nordmenn ofte gjør når de lærer seg italiensk, og hvordan vi kan unngå disse fallgruvene.

Dersom du ønsker å ta italienskkurs og virkelig sette fart på språklæringen, tilbyr NLS Norwegian Language School i Oslo (også tilgjengelig online og flere steder) en rekke kurs for alle nivåer. Du finner mer informasjon og kan melde deg på her:
https://nlsnorwegian.no/no/learn-italian-no/

1. Forveksling av «essere» og «stare»

En av de første feilene mange gjør i italiensk, er å blande sammen verbene «essere» (å være) og «stare» (å være/ forbli/ befinne seg). På norsk har vi kun verbet «å være», men på italiensk finnes altså to ulike verb med beslektet, men ikke identisk, betydning.

• Essere: brukes om en varig eller permanent tilstand, identitet eller egenskap.

  • Eks.: Io sono norvegese (Jeg er norsk).

  • Eks.: Loro sono felici (De er glade—i betydningen “de er generelt glade personer”).

• Stare: brukes ofte når man skal snakke om midlertidige tilstander, beliggenhet eller når man beskriver hvordan noen har det i øyeblikket.

  • Eks.: Come stai? (Hvordan har du det?).

  • Eks.: Sto bene (Jeg har det bra).

Hvorfor det er lett å feile
På norsk er vi vant til bare «å være», og vi tar ofte for gitt at vi kan bruke det i alle situasjoner. Når man da kommer over setninger som «come stai?» eller «sto bene», kan man forveksle det med «sono bene», som blir feil.

Hvordan unngå feilen
Øv deg på å bruke «essere» for en permanent eller definert tilstand, og «stare» når du beskriver hvordan du føler deg, eller når noe er midlertidig. Et tips er å tenke at «stare» i noen sammenhenger kan oversettes med «å befinne seg» eller «å holde seg» på norsk, for å unngå forveksling.

2. Feil bruk av «sapere» og «conoscere»

Både «sapere» og «conoscere» kan oversettes med «å vite» eller «å kjenne/ å kunne» på norsk, men de brukes på ulike måter på italiensk.

• Sapere: brukes om kunnskap, evnen til å gjøre noe eller faktiske opplysninger.

  • Eks.: So parlare italiano (Jeg kan snakke italiensk).

  • Eks.: Sai dove si trova il ristorante? (Vet du hvor restauranten ligger?).

• Conoscere: handler om å kjenne til en person, et sted eller en ting – altså mer om «kjennskap».

  • Eks.: Conosco bene questa città (Jeg kjenner denne byen godt).

  • Eks.: Conosci Maria? (Kjenner du Maria?).

Hvorfor det er lett å feile
I norsk kan «vite» og «kjenne» delvis overlappe i bruk, men i italiensk er de tydelig adskilt. Når man lærer ordforråd i begynnelsen, får man fort begge verb presentert som “å vite” eller “å kjenne”, og da kan det oppstå forvirring.

Hvordan unngå feilen
Tenk på at «sapere» nesten alltid brukes når du skal uttrykke noe du kan, eller en konkret faktaopplysning. «Conoscere» handler om å kjenne til eller ha kjennskap til personer, steder eller situasjoner på et mer erfaringsbasert plan.

3. Å glemme kjønn på substantiv

Italiensk har to grammatiske kjønn: maskulin og feminin. Dette påvirker både artikkel, adjektiver og ofte også flertallsformer. Mange nordmenn glemmer å bruke riktig artikkel (il/la) eller å bøye adjektiv i samsvar med substantivet.

• Maskulint: il ragazzo (gutten), il libro (boka).

• Feminint: la ragazza (jenta), la casa (huset).

I flertall endrer artiklene seg ofte til i eller gli (maskulin) og le (feminin).

Hvorfor det er lett å feile
Norsk markeres ikke på samme måte. Vi har «en», «ei», «et», men dette er ikke alltid konsekvent, og adjektivene endres som regel ikke i henhold til kjønn.

Hvordan unngå feilen
Prøv å lære hvert nye substantiv sammen med dens artikkel. Lag for eksempel lister over maskuline og feminine ord. Husk også at ord som ender på -zione, -sione ofte er feminine (la stazione, la televisione), mens ord som ender på -ore (il fiore, il sapore) ofte er maskuline.

Dersom du trenger mer strukturert hjelp, kan du melde deg på kurs ved NLS Norwegian Language School i Oslo eller online, og få profesjonell veiledning:
https://nlsnorwegian.no/no/learn-italian-no/

4. Problemer med verbbøyning i presens

Italiensk har flere verbbøyninger i presens enn norsk. I tillegg skiller italiensk mellom verb på -are, -ere og -ire, som bøyes forskjellig. Feil bøyning av verb i presens kan føre til misforståelser.

• -are: io parlo, tu parli, lui/lei parla…

• -ere: io prendo, tu prendi, lui/lei prende…

• -ire: io dormo, tu dormi, lui/lei dorme…

Hvorfor det er lett å feile
I norsk endrer vi ofte ikke verbet særlig mye i presens (Jeg snakker, du snakker, han snakker…), mens i italiensk er hver personbøyning unik.

Hvordan unngå feilen
Drill deg selv i de mest vanlige verbene. Lag gjerne et lite verbkart, eller bruk apper som hjelper deg å repetere. Det kan også hjelpe å sette opp setninger for hver form, slik at du internaliserer strukturen.

5. Feil bruk av bestemte og ubestemte artikler

Italiensk har flere bestemte artikler (il, lo, la, i, gli, le) og flere ubestemte artikler (un, uno, una, un’). Feil bruk kan endre betydningen av setningen. For eksempel brukes lo foran maskuline ord som begynner på s + konsonant (lo studente), z (lo zio) eller x/y/ps/pn/gn.

• Maskulint, ubestemt: un ragazzo, uno studente

• Feminint, ubestemt: una ragazza, un’amica

Hvorfor det er lett å feile
Igjen er dette et system vi ikke har på norsk. Dessuten glemmer man ofte spesialreglene, som at «uno» kun brukes foran ord som begynner med s + konsonant, z, etc.

Hvordan unngå feilen
Øv deg på å kategorisere substantiv. Når du lærer nye ord, gjør det til en vane å også notere deg riktig artikkel. Det finnes også mange bøker og nettkilder der du får lister over ord og deres artikler.

6. Plassering av adjektiv

I norsk kommer adjektivet som regel foran substantivet, men i italiensk kan adjektivet komme både foran og bak, avhengig av typen adjektiv og hva som skal vektlegges. Generelt kommer adjektivet oftest etter substantivet, men adjektiv som beskriver kvalitet (stor, liten, vakker, stygg) kan ofte stå foran.

• Eks.: Un libro interessante (En interessant bok).

• Eks.: Una bella ragazza (En vakker jente).

Hvorfor det er lett å feile
Vi har en fast ordfølgestruktur på norsk: «en rød bil», ikke «en bil rød». I italiensk kan ordfølgen variere, og adjektivets plassering kan til og med endre betydningen subtilelt.

Hvordan unngå feilen
Lær deg generelle regler (for eksempel at adjektivet vanligvis kommer etter substantivet), men vær også oppmerksom på vanlige unntak som bello, brutto, grande, piccolo osv. Etter hvert som du leser mer italiensk, vil du også se hvordan morsmålsbrukere varierer plasseringen intuitivt.

7. Subjunktiv forvirring (congiuntivo)

Subjunktiv (congiuntivo) er en verbform som brukes når man snakker om usikkerhet, ønsker, tvil, følelser og subjektive vurderinger. Mange nordmenn hopper over denne formen fordi vi ikke har den i norsk på samme måte, og det kan føre til at du høres «uskolert» ut på italiensk dersom du alltid bruker indikativ i situasjoner der subjunktiv er forventet.

• Eks.: Spero che tu stia la verità (Jeg håper du vet sannheten). Her brukes congiuntivo av verbet «sapere» i 2. person entall.

Hvorfor det er lett å feile
Norsk har ikke en dedikert subjunktivform. Derfor kan det virke overveldende å måtte lære en ny bøyning når du allerede kjemper med presens, passato prossimo og imperfetto.

Hvordan unngå feilen
Begynn i det små. Lær deg de mest brukte uttrykkene der subjunktiv alltid kommer, som spero che, penso che, è importante che, è possibile che osv. Etter hvert vil du se at subjunktiv dukker opp i faste setningsstrukturer, og det blir lettere å gjenkjenne.

8. Feil rekkefølge av direkte og indirekte objektspronomen

Italiensk kan ha setninger der både direkte (lo, la, li, le) og indirekte (gli, le, loro) objektspronomen dukker opp samtidig. Rekkefølgen kan være tricky, og plasseringen av pronomen avhenger også av verbet, om setningen er bekreftende eller spørrende, og om det er en nektende setning.

• Eks.: Glielo do (Jeg gir det til ham/henne).

• Eks.: Te lo porto (Jeg bringer det til deg).

Hvorfor det er lett å feile
Norsk har ikke denne strukturen. På norsk sier vi ofte bare «Jeg gir det til ham» uten å endre pronomenrekkefølgen på en komplisert måte.

Hvordan unngå feilen
Lær de vanligste kombinasjonene utenat, og se etter mønstre. Du kan også bruke tabeller som viser i hvilken rekkefølge pronomen skal settes i ulike sammenhenger.

9. Bruk av passato prossimo vs. imperfetto

Når man skal snakke om fortid på italiensk, er de to vanligste formene passato prossimo og imperfetto. Mange nordmenn forveksler når de skal bruke den ene eller den andre. Passato prossimo brukes for avsluttede handlinger på et bestemt tidspunkt, mens imperfetto brukes om vaner eller gjentatte handlinger i fortiden, eller for å beskrive en tilstand eller situasjon.

• Eks. Ieri ho mangiato la pizza (I går spiste jeg pizza) – avsluttet handling.

• Eks. Da bambino mangiavo la pizza ogni sabato (Da jeg var barn, spiste jeg pizza hver lørdag) – gjentatt handling i fortiden.

Hvorfor det er lett å feile
Norsk har ikke samme klare skille mellom forskjellige fortidsformer. Vi bruker ofte preteritum/ perfektum om hverandre avhengig av dialekt og kontekst.

Hvordan unngå feilen
Når du snakker eller skriver italiensk, spør deg selv: «Er dette en enkeltstående, avsluttet hendelse med spesifikt tidspunkt, eller er det en beskrivelse av en vane eller en pågående handling i fortiden?» Basert på dette, velger du passato prossimo eller imperfetto.

10. Glemsel av «c’è» vs. «ci sono»

Når man sier «det er» eller «det finnes» på italiensk, bruker man c’è i entall og ci sono i flertall. Et vanlig feilgrep er å blande eller konsekvent bruke bare c’è.

• Eks.: C’è un problema (Det er et problem).

• Eks.: Ci sono molti problemi (Det er mange problemer).

Hvorfor det er lett å feile
På norsk sier vi bare «det er» for både entall og flertall. Det kan føre til at man glemmer å variere på italiensk.

Hvordan unngå feilen
Øv deg på å beskrive situasjoner rundt deg, både i entall og flertall. Når du snakker om én ting: bruk c’è. Når du snakker om flere ting: ci sono.

Oppsummering og veien videre

Å mestre italiensk grammatikk er en givende prosess som krever tålmodighet og kontinuerlig øvelse. De 10 feilene vi har gått gjennom her, er blant de mest vanlige for norskspråklige som lærer italiensk, men med bevisst trening og litt ekstra oppmerksomhet vil du gradvis eliminere dem.

Hvis du ønsker støtte og en mer personlig oppfølging, kan du vurdere å melde deg på et italienskkurs. Hos NLS Norwegian Language School i Oslo (eller på nett) finner du dyktige lærere med lang erfaring i å undervise italiensk til nordmenn. Les mer og meld deg på her:
https://nlsnorwegian.no/no/learn-italian-no/

Ved å investere i ordentlig undervisning, få oversiktlige forklaringer, og ikke minst praktisere språket i trygge omgivelser, får du fart på læringskurven. Enten du trenger italiensk til jobb, fritid eller planlagte reiser, er det verdt innsatsen å dykke dypt ned i grammatiske finesser. Da vil du ikke bare unngå misforståelser, men også kunne gjøre et solid inntrykk på italienske venner, kollegaer eller bekjente.

Start i dag, og få orden på de små men viktige detaljene som skiller nybegynneren fra den dyktige, selvsikre italiensksnakkeren. Og husk: NLS Norwegian Language School står klare til å hjelpe deg med å mestre italiensk, enten i Oslo eller gjennom fleksible online-kurs:
https://nlsnorwegian.no/no/learn-italian-no/